Musikk er en kunstform som bruker lyd organisert i tid til å skape berikende opplevelser gjennom lytting, dans eller framføring.
Faktaboks
- Uttale
- musˈikk
- Etymologi
- latin musica, av gresk musiké, ‘musisk’, underforstått kunst
Det finnes et mangfold av musikalske former, stilarter og sjangere i ulike kulturer og subkulturer over hele verden. Framføringen skjer gjennom vokalteknikker som sang og rap og gjennom utallige musikkinstrumenter.
Forskjellige kulturer har ulike begreper for musikk. Noen skiller ikke mellom musikk og dans og gir musikken helt andre funksjoner og oppgaver enn i den vestlige kulturen. Det er vanskelig å sette ord på hva som er universelt i musikken om vi tar i betraktning all verdens musikk.
I vestlig tradisjonell musikkteori beskrives musikk med begreper som melodi, harmoni, rytme, tempo, takt og dynamikk. I jazz- og populærmusikk har man begreper som for eksempel blåtoner og glidetoner. Med framveksten av digital musikkteknologi har vi fått nye begreper til å beskrive musikken med, som sampling «glitsch», «cut ups» med mer.
Sjangere og stilarter
Musikk finnes i forskjellige former, stilarter eller sjangere, som folkemusikk, klassisk musikk, populærmusikk, jazz og verdensmusikk.
Innenfor hver av disse finnes en rekke former eller stilarter som alle har sitt musikalske særpreg. I klassisk musikk bruker man for eksempel betegnelser som barokkmusikk, wienerklassisk, romantisk eller modernistisk musikk. Jazzen inndeles på tilsvarende måte i epoker, for eksempel dixieland, bebop og modal jazz. Innenfor populærmusikken finnes også et utall musikalske former, sjangere, subkulturer eller stiler, som for eksempel blues, heavy metal, rock’n’roll, pop, pønk, black metal, New Romantics, elektronika og EDM.
Musikalsk praksis
Å skape musikk
Det er mange måter å skape musikk på. Et musikkstykke kan være komponert, eller det kan være resultat av musikalsk improvisasjon. En som lager musikk, kan omtales som komponist, singer-songwriter, låtskriver eller annet, avhengig av sjanger.
For å skrive ned, bevare og distribuere musikk brukes forskjellige systemer for musikalsk notasjon. Også digital opptaksteknologi og musikalske redigeringsprogrammer, som for eksempel GarageBand, brukes for å bevare og bearbeide musikken.
Blant annet innen folkemusikk og tradisjonsmusikk er det tradisjon for at musikken overføres muntlig mellom utøvere.
- Les mer om komposisjon – musikk
- Les mer om improvisasjon – musikk
- Les mer om notasjon – musikk
Framføring og formidling
Musikk kan utøves og framføres på utallige måter: ved bruk av stemmen, gjennom et musikkinstrument eller ved bruk av digital teknologi, eksempelvis en datamaskin, digital trommemaskin, digitale samplere eller MIDI-systemet.
Musikk framføres av forskjellige typer utøvere og ensembler. Det kan være et kor, et orkester, symfoniorkester, et band, storband eller korps. Musikalske ensembler har ofte en dirigent. De som utøver musikk, kan være musikere, vokalister, spelemenn, DJs, rappere med mer.
- Les mer om sang
- Les mer om musikkinstrumenter
- Les mer om elektroniske musikkinstrumenter
Å lytte til musikk
Musikk lyttes til live på konserter eller andre typer framføring, eller som innspilt musikk gjennom ulike medier, for eksempel smartelefon, radio, CD- og platespillere, på YouTube og gjennom strømmetjenester som Spotify og Tidal.
Vi utsettes også daglig for bakgrunnsmusikk i offentlige rom og reklamemusikk på kino og gjennom radio og TV.
Musikk opptrer ofte i sammenheng med andre kunstarter, som dans og ballett. I scenekunst møter vi musikk i opera, operetter, musikaler og revyer. Filmmusikk og musikkvideo betyr også mye for hvordan vi oppfatter levende bilder på skjerm og lerret.
Historikk
Hvordan og hvorfor musikk har oppstått, eller hvilken funksjon den har hatt for menneskene fra tidlig av, finnes det bare spekulasjoner om. Det finnes arkeologiske funn av benfløyter som er 40 000 år gamle.
Etymologisk er ordet «musikk» avledet av greske musike (tekhne) som betyr musenes kunst Musikkbegrepet sies å stamme fra fransk musique på 1100-tallet.
I antikken tenkte man seg at musikk kunne forstås som en avspeiling av tallforhold. Pythagoras (rundt 570-500) hevdet at det lå en indre orden til grunn for musikken som kom til uttrykk i musikkens tallnatur. En slik orden kan demonstreres når vi deler en streng i to og dermed frambringer en tone som klinger en oktav høyere.
Middelalderens tenkere bygget videre på pythagoreisk filosofi, og Boëtius (480-526) innførte uttrykkene musica mundana, musica humana og musica instrumentalis. Den laveste formen for musikk, musica instrumentalis, kunne realiseres ved hjelp av stemme eller instrument. Musica humana handlet om en indre menneskelig harmoni, en slags form for musikalsk samstemmighet mellom kropp og sjel. Musica mundana – eller «sfærenes musikk» – uttrykker en harmoni som er fundamentet for hele vårt univers.
Opp gjennom historien har det vært skiftende oppfatninger av hva som er musikkens essens, mening eller funksjon. Studiet av musikkhistorien og musikkestetikken forteller oss hvordan musikk har blitt oppfattet forskjellig og hatt ulike funksjoner i oppdragelse, politikk og samfunnsliv. Vi finner derfor ulike musikksyn i renessansen, barokken og romantikken.
På 1900-tallet mente den amerikanske komponisten John Cage at alle lyder i omgivelsene kunne oppfattes som et mulig råmateriale for å lage musikk. En annen amerikansk komponist, Edgard Varèse, definerte musikk som «organisert lyd».
Studiet av musikk – musikkvitenskap
Innenfor fa*get musikkvitenskap arbeider forskere med bakgrunn i for eksempel psykologi, sosiologi, antropologi og filosofi med å kartlegge og forstå hvordan musikk brukes og oppleves. Ut fra forskjellig fa*glig bakgrunn finnes det forskjellige oppfatninger av hva musikk er. Eksempler på slike oppfatninger kan være at man omtaler musikk som «kommunikasjon», som en «vare», som et «verk», eller som «kroppsbaserte gester». Musikkpedagoger og musikkterapeuter har i den senere tid begynte å bruke musikk som et verb i stedet for et substantiv, altså som noe vi gjør. På engelsk omtales dette som «musicking» eller «musicing», noe som i norsk oversettelse har blitt til å «musikkere».
Les mer i Store norske leksikon
- musikkfilosofi
- musikkhistorie
- musikkvitenskap
Litteratur
- Finn Benestad 1976. Musikk og tanke. Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid. Oslo: H. Aschehoug & Co.
- Ragnhild Brøvig-Hanssen og Anne Danielsen 2016. Digital Signatures. The Impact on Popular Music Sound. London: The MIT Press.
- Even Ruud 2016. Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.
- Ove Kr. Sundberg 2000-2007. Musikktenkingens historie I-III. Oslo: Solum forlag
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. fa*gansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
fa*gansvarlig for Musikkvitenskap
Even RuudProfessor emeritus, Universitetet i Oslo
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.
